Nytt orgel til seks millioner kroner skal innvies

Med over hundre år gamle gjenbrukte piper har Biri kirke fått nytt orgel. Instrumentet er skreddersydd for kirken fra 1777.

Da den musikkinteresserte guttungen Halgeir fra Kluke gard for første gang plasserte fingrene på tangentene i Biri kirke, var det på et ferskt instrument bygget i Snertingdal i 1965.

Nå – 60 år senere – vender den anerkjente konsertorganisten Halgeir Schiager (70) tilbake til Biri. Sirkelen er sluttet: Mannen som tråkket sine musikalske barnesko ved det gamle 1965-orgelet, har fungert som orgelkonsulent for nybygget, og siste søndag i september setter han seg bak spillepulten for å fremføre den offisielle innvielseskonserten.

Reisen mot det nye instrumentet har vært lang. Allerede i 2018 vurderte Halgeir Schiager det gamle orgelet og konkluderte med at en restaurering ikke ville gi de fundamentale klanglige forbedringene kirken trengte. Nå står et splitter nytt instrument til en sluttsum på 6,2 millioner kroner klart på galleriet.

Festgudstjeneste først

Søndag 27. september inviteres hele bygda til festgudstjeneste og innvielse. Sogneprest Kristian Sandmark leder festgudstjenesten på formiddagen, der den offisielle innvielsen skjer. Den norske kirke har en veiledende liturgi for innvielse av nytt orgel.

I tillegg til orgelet deltar Biri Snertingdal kantori og Jarle Hillestad på flygelhorn. Etter gudstjenesten inviterer menighetsrådet til kirkekaffe og kake på Betel med taler og hilsninger, før Halgeir Schiager fremfører sin innvielseskonsert på kvelden. Prosten har allerede meldt sin ankomst, biskopen er invitert, og ordføreren deltar sammen med representanter fra det danske orgelbyggerfirmaet Frobenius & Sønner Orgelbyggeri AS.

Bygdas egen sønn

For Schiager er det en spesiell opplevelse å få innvie det nye klenodiet i kirken der alt startet.

– Det er litt stas å få spille innvielseskonserten for det nye orgelet, innrømmer han.

Etter oppveksten én kilometer fra kirken, og videre veiledning under mangeårig organist i Gjøvik, Magnus Landro, flyttet Schiager til Oslo i 1975 for å studere musikk. Siden har han hatt en lang karriere som organist og kantor, tatt doktorgrad på tysk orgelmusikk og høstet Musikkritikerprisen. I dag bor han på Langhus sør for Oslo. Han er pensjonist, men holder fremdeles koken på orgel.

Halgeir Schiager har tenkt grundig gjennom repertoaret for innvielseskvelden.

– Den store mester Johann Sebastian Bach må selvfølgelig være med. Franz Liszt er også aktuell. Ellers blir det en blanding av gammelt og nytt, inkludert et par komponister med en viss lokal tilknytning, og kanskje en overraskelse eller to, røper Schiager.

– Poenget er å fremføre et spekter av verker som viser hva det nye orgelet er godt for.

Kvalitet i alle ledd

Det nye instrumentet har allerede stått og «satt seg» i kirkerommet i et par måneder. Forskjellen fra det forrige orgelet er formidabel.

– Det gamle orgelet hadde en levetid på 60 år, mens det nye bør kunne holde i godt over 100 år. Det takket være heltre og godt håndverk. Det gamle hadde en del rimelige løsninger som var typiske for etterkrigstiden, for eksempel sponplater og huntonitt. Det nye er i heltre av topp kvalitet, noe som gjør det mye mer solid, forklarer Schiager.

Inger fikk frysninger

Nåværende organist i Biri kirke, Halgeirs søster Inger Schiager (66), legger ikke skjul på at overgangen til det nye instrumentet merkes på kroppen. Hun har virket som organist i kirken i flere tiår, og fikk en helt spesiell opplevelse da hun testet nyskapningen for første gang.

– Jeg fikk frydefulle frysninger nedover ryggen da jeg første gang fikk prøvespille orgelet. Det nye er et mekanisk orgel. Det vil si at organisten har direkte mekanisk-fysisk kontakt med pipene via overføringer av tre. Det gamle var elektrisk og hadde elektrisk overføring fra spillepulten til pipene. Mekanisk orgel gir en helt annen følelse, forteller den erfarne organisten.

Skjeletter i orgelet

Det elektriske 1965-orgelet hadde også andre svakheter som ble tydelige da det ble demontert.

– Da vi demonterte det gamle orgelet fant vi mange spor etter mus. Inkludert flere skjeletter av mus som hadde dødd for lenge siden, forteller Inger.

– Det nye orgelet vårt er bortimot musesikkert. Biri kirke fra 1777 er ikke spesielt musetett, så det er om å gjøre at orgelet er det.

1800-tallsarv lever

Det nye håndbygde orgelet fra danske Frobenius skjuler også en historisk skatt. Da det gamle 1800-tallsorgelet bygget av August Nilsen i sin tid ble skiftet ut, ble deler stuet bort.

– Pipene i det nye orgelet er helt nye, bortsett fra noen trepiper fra August Nielsens orgel fra 1882. De gamle er integrert i det nye orgelet, sier Inger og viser frem klenodiene inne i orgelhuset.

Noen av de over hundre år gamle trepipene ble gjenfunnet på loftsrommet. Enkelte var tråkket i stykker, men de danske orgelbyggerne godkjente noen piper som var like hele og fremdeles av ypperlig kvalitet. Dermed lever biter av kirkens 1800-tallshistorie videre i det topp moderne instrumentet.

Gode løsninger

Å bygge et stort orgel i en trekirke fra 1777 byr på betydelige utfordringer. Med bare tre meter under taket på galleriet var det ikke plass til å la de dypeste basspipene strekke seg fem meter rett til værs.

– Dette har man i Biri løst ved å lage en knekk på noen basspiper for de lengste og dypeste tonene. Godt blikkenslagerarbeid løste problemet, forklarer Halgeir Schiager.

Tømmerveggene i kirken skaper også akustiske utfordringer ved at de suger til seg lyden.

– Akustikken i en trekirke er en begrensende faktor, og derfor har vi trukket orgelet helt fram til kanten av galleriet slik at musikken lettere fyller kirkerommet. Orgelet er skreddersydd for Biri kirke, sier konsulenten.

Plasseringen gjør at organisten nå sitter på siden av orgelet med god oversikt ned i kirken, uten behov for speil eller monitorer. I tillegg har orgelet fått en løsning der belgen er plassert på loftet, hvorfra luften pumpes ned og ledes inn i pipene. Det visuelle uttrykket er det malermester og dekoratørmaler Anne Louise Gjør fra Hamar som har stått for. Hun har benyttet tradisjonsrik linoljemaling og marmorering på trepanelene.

Moderne teknologi

Selv om overføringen til pipene er mekanisk, mangler det ikke på moderne hjelpemidler. Inne i orgelet sitter en datamaskin som gjør det enkelt for organisten å skifte mellom ulike klangkombinasjoner.

– Den mekaniske overføringen med tretråder gjør det mulig å åpne ventiler litt og gradvis for å få mer glidende og elegante overganger til neste tone. Den gamle elektroniske løsningen tillot bare full åpning eller lukket, forklarer Halgeir Schiager.

Denne sofistikerte spillemåten er definitivt for viderekommende organister.

Investering for generasjoner

Med en totalramme på 6,2 millioner kroner er det en betydelig satsing for bygda. Gjøvik kirkelige fellesråd har gått inn med to millioner kroner, mens kommunen og Sparebankstiftelsen har bidratt med betydelige beløp. I tillegg har en lokal innsamlingsaksjon pågått i flere år. Orgelaksjonen har bred oppslutning i bygda.

– Over seks millioner kroner er mye for et orgel i en såpass liten kirke som den vi har i Biri, men med tanke på levetid lar investeringen seg forsvare, slår Halgeir Schiager fast.

Selve orgelet er allerede betalt, men det mangler fremdeles rundt 400.000 kroner før hele prosjektet er fullfinansiert.

– Det skal vi klare. Vi har kontroll, beroliger Inger Schiager.