Har skrevet en bokhyllest til bygda

For 25 år siden startet Frank Solbakken med det som nå har kulminert i ei fyldig bok om Snertingdal – en hyllest til bygda.

– For meg har denne boka vært et sideprosjekt alle disse årene. Jeg har skrevet mange artikler i Årboka. Det har nok bikket 70 artikler, sier Solbakken.

Boka har fått tittelen Snertingdal – Vassdraget, naturen og menneskene.

Menneskene og ressursene

– Boka er delt opp i temaer. Neon temaer har fått bredere omtale enn andre. Det meste er relatert til menneskene i bygda, og hvordan vi har brukt ressursene, og fortsatt bruker dem, sier Solbakken.

For hvordan fortonet hverdagen seg for snertingdølene for 200-300 år siden? Utviklingen har skjedd i et raskt tempo.

– Den yngre generasjonen vet lite om hvordan det var å leve bare for 100 år tilbake i tid. Dette er tider som foreldregenerasjonen til dagens pensjonister vokste opp i, sier Solbakken.

Sør for ekvator

Innledningsvis starter boka om hvordan Snertingdal ble til. Vann og is har formet dalen.

– En gang var vårt område åpent hav og befant seg sør for ekvator. Det var for flere hundre millioner år siden. Men vi kan fortsatt finne minner fra denne tida i snertingdalsnaturen, sier Solbakken.

Han har selv funnet fossiler nedenfor Snartumsbrua ved Skogheim. Der har han funnet forsteinede avtrykk av trilobitter, snegler og blekkspruter.

– Disse fossilene er rundt 400 millioner år gamle, forteller Solbakken.

Hedrer sliterne

Boka hedrer også sliterne, de som var med å utvikle bygda.

– Jeg har intervjuet mange folk. Flere av dem er borte i dag. I boka har jeg også laget et eget personregister, sier Solbakken.

Boka er rikt illustrert med bilder og tegninger. Alle fargebildene har han tatt selv. Svart/hvitt-bildene har han samlet inn fra privatpersoner. Han har også fått tilgang til bildesamlingen til Norsk skogmuseum.

Stort nedslagsfelt

Et av hovedkapitlene er tømmerfløtinga. Som fløtningselv for tømmer er Stokkeelva nevnt første gang i kilder i 1752.

– Hele Snertingdalsvassdraget har et nedslagsfelt på over 250 kvadratkilometer med tilsig fra over 30 vann. Det starter i Torpa og ender i Mjøsa, forteller Solbakken.

Han har registrert alle bekkekverner, oppgangssager og stampemøller. Alt ligger langs elva.

Sjøormen i Ringsjøen

Småhistoriene dukker opp flere steder i boka. Blant annet historien om sjøormen i Ringsjøen.

– Ingen har sett sjøormen i Ringsjøen siden 1880-tallet. Hvorvidt historier om sjøormer er mer troverdige enn om trollkjerringer, får være én sak. En annen sak er derimot det faktum at folk i gamle dager virkelig så noe som de uten tvil mente var et slikt vesen, altså en sjøorm, sier Solbakken.

Egen boklansering

Boka har et opplag på 500 eksemplarer.

– Jeg selger boka også her hos meg, sier Solbakken.

Tirsdag 12. mai var det boklansering på Kjenset. Ulf Bekkelund har hatt det grafiske designet av boka.

– Det har blitt ei praktfull bok, berømmer bokforfatteren.

– Det har vært et morsomt bokprosjekt å jobbe med, sier Bekkelund.