Gjøviks Blad
5 minutter lesetid

Tar vare på små og store historier

Den årlige boka for Gjøvik og tverrdalene, Vardal, Biri og Snertingdal, er en viktig samling av små og store historier fra hverdagsliv og hendelser fra lokalmiljøet som det er viktig å ta vare på.

Årets årbok spenner over et vidt spekter av små og store hendelser. Med over 200 sider kan du lese om snertingdøler som på ulike vis har betydd noe for bygda, om hvordan melkeproduksjonen i Biri og bygdene omkring har utviklet seg gjennom årene, og om Gjøvik/Lyns store år, 1962, da de ble norgesmestere i fotball. I tillegg er det mye smått og stort som har en lokalhistorisk interesse å lese om i årbok numer 41.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fotballfeber

I artikkelen om fotballfeberen som herjet byen høsten 1962, har Ulf Bekkelund skrevet på bakgrunn av avisreferater, samtaler med spillere og personer som opplevde denne fotballhøsten, og slik han selv husker det.

– Det var ikke Tv, du måtte på stadion for å se fotball, sier Bekkelund.

Etter cupfinalen ble spillere og ledere hyllet av 4.000 mennesker som var møtt opp i Strandgata, på begge sider av Strandhotellet. Bekkelund har også skrevet en artikkel om Gjøvik Sportsklubb, som er en del av Gjøvik idrettshistorie. Flere av spillerne, som ble norgesmestere for Gjøvik/Lyn, startet sine fotballkarrierer i «Sporten», som var kallenavnet på klubben.

Det var et engasjert publikum som fulgte Gjøvik/Lyn i finalen høsten 1962. (Foto: Dagbladet)

Jubileer

Flere jubileer har fått plass i årboka, blant annet Skibladner, som feiret 100 år i 1956. Neste år er det 170-års jubileum for hjuldamperen på Mjøsa. Gjøvik tennisklubb runder 120 år i år, og det har aldri vært så stor aktivitet i klubben som i våre dager.

I artikkelen om Mons Quamme – farver og kvakksalver, har Per A. Christiansen skrevet om innflytteren som startet farveri i Gjøvik. Han var en driftig kar, men han drev også med alternativ medisin, noe som ikke var like populært hos legestanden. En av de eldste murbygningene i Storgata bærer fortsatt hans navn.

Årboka inneholder også artikler om herredsagronom og fylkesagronom Johan Gjestvang og korpsdirigent Johannes Røstad.

Bygninger og bedrifter

Svein Erik Strande har skrevet om bygningen som i dag huser Rema 1000-butikken ved Gjøvik stadion. Den har hatt mange funksjoner. Mange husker at ATS og ESWA holdt til her, men også Gjøvik veveri. Bygningen ble også okkupert av tyskerne under krigen. Folkets Hus og hestefolkets ridehall har dessuten hatt tilhold her.

Strande har også skrevet en artikkel om Gjøvik møbelfabrikk som skiftet eiere mange ganger. Terje Paulsberg har med sin andre del om Oppland Arbeiderblads historie.

Flere tidsbilder

– Vi er veldig glade for alt stoffet vi har fra bygdene rundt oss. Minnestoff er alltid populært å lese om. Artikkelen som Aina Ryttersveen Johansen har skrevet om sin mors oppvekst på Austdalsfeltet i Snertingdal er godt skrevet, om oppvekst og livet i bygda, sier redaktør Odd Martin Hesjadalen.

Eivind Hasle har skrevet om onkelen sin, Kristian Hasle, oppvokst i en stor søskenflokk i Storsveen i Snertingdal. Onkelen døde i 1944, bare 37 år gammel, og var en av mange tusen som på den tida døde av tuberkulose.

Mange av årbøkene har med stoff fra andre verdenskrig. Denne gangen om den illegale avisa «Folkeviljen» og den glemte krigshelten Oskar Granum.

Årbok for Gjøvik – 2025.

Populære jenter

Bjørn Sivesind er en allsidig bidragsyter til årboka. Denne gangen har han tatt for seg hjemstavnsdiktning fra Hunndalen, blant annet om «Piratjentene», som underholdt under konsertene til Vardal guttemusikkorps. «Piratjentene» var kledd i piratbukser og hadde speiderskjerf på hodet og svart lapp over øyet. Jentene var populære i Hunndalen og fikk mange oppdrag.

Boka har et opplag på 800 eksemplarer, og blir solgt flere steder i byen. I tillegg selger alle undergruppene i Gjøvik historielag boka.

– Det meste av bøkene pleier å gå unna, erfarer årbokkomiteen.