«Syskjenbånet» snart i støpeforma

– Husker du denne forresten, spør Henning Olav Espedal og pakker ut en liten eske. Petter Børde er på besøk i atelieret til billedhuggeren på låven på Peder Balke-senteret.

Modellen i eska var det første utkastet til Prøysen-skulpturen – Æille har et syskjenbån på Gjøvik. Nå skal «syskjenbånet» snart i støpeforma.

Prosjektet startet for tre og et halvt år siden.

– Jeg visste først ikke at Henning var skulptør, sier Børde, som presenterte ideen for billedkunstneren om å lage en statue av syskjenbånet på Gjøvik under en utstillingsåpning i Kauffeldtgården. Dette må vi få til, bestemte Espedal seg for og fikk laget en skisse.

– Det var veldig småskala i starten. Vi startet med det veldig enkle. Vi har vært innom fire skisser, forteller kunstneren på Billerud gård på Kapp.

Ingen veg tilbake

Ideen ble også presentert for kultursjef Anna Thorud Hammer. Hun tente også på ideen. Et slikt prosjekt er for stort å gjøre alene, og det kom på plass en prosjektkomité bestående av Einar Amlie Karlsen, Tor Odd Silset, Tore Hagebakken, Tone Mårdalen Hasle, Henning Espedal og Petter Børde.

– Nå er vi kommet til et punkt der det er ingen veg tilbake, sier Børde.

– Det er lange linjer med slike prosjekter. Jeg er avhengig av at noen drar lasset. Her har Petter vært ekstremt betydningsfull sammen med komiteen, sier Espedal.

Nytt turistmål

Skulpturen i leire er godt innpakket i plast. Det endelige resultatet skal først vises under den offisielle avdukingen i Jernbaneparken i august neste år. Benken som skulpturen skal sitte på skal lages av rustfritt stål. Her skal det være plass til å sitte ved siden av søskenbarnet på Gjøvik.

– Målet er at hele Norge skal komme hit. Dette skal bli et nytt turistmål. Dette er den siste visa Prøysen skrev før sin død. Det er et ubrukt ikon for lokalsamfunnet vårt, mener Børde.

Skal støpes i England

– Et slikt prosjekt involverer hele byen. Det blir veldig nært på. Dette er en idé som har sprunget ut til en kollektiv prosess. Vanligvis må jeg finne motiv og angripe det meste selv. Her har jeg vært heldig og fått mange innspill og positive bidrag, sier kunstneren.

Skulpturen blir i bronse. En gjøvikgutt har forresten stått som modell.

Nå skal det lages avstøpning og former som skal sendes til et støperi.

– Vi sender formene til England. Der skal de støpes i flere deler og settes sammen. Det er en omfattende prosess, forteller Espedal.

Flere kan få eierskap

Prosjektet er delt inn i tre faser. Nå er det siste fase. Hele prosjekt har en kostnadsramme på rundt to millioner kroner.

– Per dags dato har vi fått i 1,5 millioner kroner der Gjøvik kommune, Innlandet fylkeskommune, og Totens Sparebankstiftelse er de største bidragsyterne. I tillegg har næringsliv, gårdeiere og privatpersoner bidratt. I prosessen har vi lagt vekt på at vi har en såpass stor kunstner til å gjøre dette, fremhever Børde.

I disse dager lanseres det Spleis på det resterende beløpet for å få realisere prosjektet; Æille har et syskjenbån på Gjøvik.

–  Dette er en fin måte til at flere kan få eierskap til skulpturen. Alle kjenner strofen «Æille har et syskjenbån på Gjøvik». Nå ønsker vi å gi denne ikoniske visa en fysisk plass i bybildet: en skulptur som hedrer Prøysen og hans tidløse budskap om samhold, menneskelighet og tilhørighet, sier Børde.

SpareBank 1 Østlandet støtter prosjektet med én krone for hver krone du gir.

– Det betyr at hver gave blir verdt dobbelt så mye – og bringer oss enda nærmere målet om å realisere skulpturen på Jernbanetorget, sier Børde.

Fra Beijing

Henning Espedal (45) er kapping, men flyttet i Gjøvik i 2021.

– Jeg jobbet som aktiv billedkunstner i Beijing i ni år. Jeg ble invitert dit av en kinesisk professor, og skulle egentlig være i Kina i to måneder. Overgangen fra Beijing til mjøsbygda måtte ikke bli for stor. Jeg måtte finne det mest urbane midt i Gjøvik sentrum, sier den urbane totningen.

Espedal jobbet en periode uten atelier.

– Alt kan bli til en arbeidsplass Men jeg har hatt tilgang til min mors atelier (Angelina Engelsen). Hun er også billedhugger. Det ligger litt i slekta. Allerede som 14-åring bestemte jeg meg for å bli billedkunstner. Jeg tegnet mye, og hadde noen trege år på allmennfag. Det er en nødvendighet å føle litt mestring, sier kunstneren.

Mange store oppdrag

Henning Olav Espedal har utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole, Oslo, samt Florence Academy of Art i Firenze. Han har vært aktiv kunstner siden 2006, og har hatt mange store oppdrag med kunst i det offentlige rom. Av hans kunst er skulpturen «Vandreren» fra 2016 en av de best kjente. Denne er plassert ved Peder Balke-senteret og er støpt i bronse. Statuen er imponerende to meter høy. Den er en hyllest til den kjente norske maleren Peder Balke.

Kunstneren har også laget krigsseilermonumentet i Minneparken. Det ble avduket under 80-årsmarkeringen for frigjøringen 8. mai i år. Skulpturen er 4,5 meter høyt og laget av bronse.