Historisk gård har havnet i kalenderen
På fylkesveg 33 rett sør for Gjøvik, nesten på grensa til Østre Toten, ser du gården Vårnes med bygninger på øversida av vegen.
Mange gårder har forsvunnet mens byen gradvis har grodd utover. Noen har forsvunnet helt, mens andre har blitt spist av eller er i ferd med å bli spist opp, men Vårnes har foreløpig gått ganske klar.
Et foto tatt av Widerøe Flyveselskap i 1958 viser Vårnes gård fra lufta. Nå har bildet fått plass på forsida i Lionskalenderen for 2026, og fotoet er månedens bilde for april måned.
Fra 1300-tallet
– Vårnes gård har nedtegninger helt fra 1300-tallet. I 1797 brant alle husa på gården ned, forteller Ole Gihle.
Even Gihle, som var født på storgården Gile gård ved siden av Hoff kirke på Østre Toten, kjøpte gården i 1930. Den drev han sammen med kona Karen Helene, født Sukkestad, til 1964. Da ble Vårnes tatt over av sønnen Ole, født 1934, og ektefelle Eli, født Sundgaard i 1964. Dattera Elisabeth overtok gården i 2002, men foreldrene bor rett i nærheten.
Innlemmet i byen
Vårnes lå opprinnelig i Vardal kommune, men ble innlemmet i Gjøvik med byutvidelsen i 1955. I likhet med de fleste andre gardene sør for byen var Vårnes rundt forrige århundreskifte eid av gjøvikensere.
Sagbrukseier Fredrik Fischer var en av disse. Lik mange andre velstående borgere på Gjøvik i den tid hadde Fredrik Fischer, ordfører og sagbrukseier på Fischer Bruk, en gård litt utenfor byen. I 1902 kjøpte han Vårnes gård. Klokketårnet på stabburet, med initialene F. F. vitner om Fischers tid på Vårnes. I 1909 solgte han den videre til Henrik J. Børstad.
Gården skiftet eier i 1915 til Arne M. Haug og i 1922 til brødrene Kvikstad, før Even Gihle kjøpte gården.
Eldre og nyere bilder
– Vi har et samarbeid med byhistoriegruppa i Gjøvik historielag som finner en del bilder for oss, og noe får vi fra andre steder. Vi finner litt sjøl også. Bildene vi får inn er stort sett fra Gjøvik-området, noen eldre og noen litt nyere, sier kalenderansvarlig Morten Elfstedt i Lions Club Gjøvik.
Lionskalenderen er mer enn kalender med fine bilder fra gamle Gjøvik og Vardal. Hvert bilde har fyldig tekst til hvert bilde forfattet av samarbeidspartner byhistoriegruppa, som har god kompetanse i faget. Kalenderen for 2026 har blant annet bilder fra området Vikodden, Gjøvik meieri, gravlunden og campingplassen, Hovdetun og Fastland, Briskebyen, Dena Båndfabrikk og Bakkestumpen, og et bilde fra Garvergården før den brant ned i 1978.
Til gode formål
Kalenderen er blitt et samleobjekt for mange faste kjøpere. Lionskalenderen 2026 er nummer 27 i rekken. Den første Lions-kalenderen ble gitt ut i 1999 og har hatt forskjellige opplag og priser. De siste årene har salget av kalenderen hatt et årlig overskudd på rundt 100.000 kroner. Pengene har støttet mange gode formål lokalt, nasjonalt og internasjonalt, hovedsakelig barn og eldre. Tidligere har blant annet både skolekorpsene, omsorgssentrene og Frelsesarmeens julegryte fått støtte fra kalendersalget.
Årets kalender har et opplag på 1.000 eksemplarer. Kalenderen selges av lag og foreninger som får litt for jobben. Kalenderen fås også kjøpt i informasjonsskranken på CC Gjøvik og hos Lions-medlemmer i Gjøvik.