Felles utdanning for politifolk og helsearbeidere på NTNU

Ansatte i politiet og helsevesenet møter ofte pasienter i psykisk ubalanse. Nå tar de felles utdanning for å lære om hverandres arbeid og om pasientenes sykdom på NTNU Gjøvik.

–  Mange mennesker med psykiske lidelser får god hjelp når de møter helsearbeidere og politifolk. Samtidig viser evalueringer at helse og politi kan bli bedre blant annet på samhandling, sier politioverbetjent Sissel Kvithammer i Trøndelag politidistrikt.

Hun er én av 20 ansatte i politiet i Norge som tar felles utdanning sammen med 20 andre ansatte fra helsevesenet.

– Trenger mer innsikt

Noen mennesker anses for syke til å bli straffet og for friske til å få hjelp til psykisk helsehjelp.

– Dette er vanskelig for dem det gjelder og for samfunnet. Også vi ansatte utfordres. Vi kan være gode på vårt ansvarsområde, altså innen politifaget eller helsefaget. Men noen ganger mangler vi innsikt om hverandres roller og for eksempel taushetsplikt. Derfor ser vi på enkeltsaker for å lære, og som vi tar med inn på systemnivå, sier Kvithammer.

Simulerer situasjoner

På NTNU Gjøvik i samarbeid med Politidirektorat og Sykehuset Innlandet startet i høst et nytt utdanningstilbud for ansatte både innen helse og i politiet. Dette er en videreutdanning, og heter prehospitalt psykisk helsearbeid.

NTNU har i flere år hatt en slik utdanning for helsearbeidere, og da særlig rettet mot ansatte i ambulansetjenesten, AMK-sentraler og legevakt. Innhold herfra tar de med seg når de nå har laget et tilbud der også ansatte i politiet inviteres til å delta.

– Studentene får både teoretisk innsikt i politiets og helsetjenestens arbeid og praktisk trening gjennom realistiske scenarier. Vi bruker simulering for å gjøre læringen mest mulig relevant, sier førsteamanuensis Hege Skundberg Kletthagen ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik.

Tryggere pasientmøter

Temaer er blant annet selvmordsrisiko, konflikthåndtering, selvskading, rus, psykiske lidelser, etikk og holdninger, lover og regler. Det vil også bli jobbet med ferdigheter i kommunikasjon. Deltakerne vil lære om samarbeidspartnere og om tiltak som trengs for å gi helsehjelp.

Videreutdanningen er på 15 studiepoeng. Den går over ett år, og har seks samlinger på NTNU.

– Forskning og erfaring viser at felles opplæring bidrar til tryggere pasientmøter, bedre ressursbruk og økt tillit mellom etatene, sier Kletthagen.

Kan bli dyktigere

Rasab Shazad Ahmad er politioverbetjent og fag- og opplæringsansvarlig innen forebygging i Øst politidistrikt. Han er i gang med utdanningen blant annet for å få bedre kunnskap om helsevesenet rolle.

– Ved å vite mer om hverandres ansvar, hvilke forventinger vi har til hverandre og om handlingsrommet vårt, så kan vi bli dyktigere til å gi god hjelp til de som har psykiske utfordringer, sier han.

Kompliserte situasjoner

I likhet med Kvithammer ser han også fram til å lære blant annet om psykiske lidelser og symptomer.

– Vi er gode på akutte hendelser som ved bilulykker. Da vet alle hva de skal gjøre. Når det handler om personer med psykiske lidelser og behov for videre helsehjelp, blir bildet straks mer komplisert, mener Kvithammer og Ahmad.

Ansatte må trygges

– Det er økning i antall oppdrag for politi og helsearbeidere der psykisk uhelse er en stor del av problematikken. Da er det behov i disse tjenestene for kunnskap om psykisk helse og psykiske lidelser. Det er i tillegg viktig å trygge de ansatte. Derfor har vi tema om hvordan forebygge vold og trusler mot personellet, i møte med psykisk ustabile personer, sier Knut Anders Brevig, spesialrådgiver ved Prehospital klinikk i Sykehuset Innlandet HF og universitetslektor ved NTNU Gjøvik.

– Det at vi nå har inkludert politiet i utdanningen gir felles kunnskapsheving for disse tjenestene. Dette kan bidra til mer samhandlingen, sier han.

Hvem blir med inn?

Hvem skal gå inn i boligen først, når det er meldt om mulig fare for selvmord. Hva slags informasjon kan og bør politi og helse dele når de er på veg til boligen. Når skal politiet bli med inn på akuttmottaket. Hva slags støtte trenger helsearbeidere når det er voldsrisiko. Hva betyr taushetsplikt og varslingsplikt i praksis.

– Hvis vi får felles informasjon, så kan det styrke arbeidet vårt til pasientens beste. Samtidig har jeg taushetsplikten klart for meg, sier ambulansearbeider Marie Johannessen hos Sykehuset Østfold i Fredrikstad. 

– Hvordan dette kan løses når både politi og vi i helse bør samarbeide for å gjøre en best mulig jobb, ønsker jeg å lære mere om.

Pilotprosjektet, som går over to år, hadde første samling 2. til 4. september. Det planlegges også nytt opptak i 2026.