En jevn strøm av biringer og tilreisende klampret rundt i drengestua på Semb denne helga.
Den gamle og usedvanlig effektive vedovnen i drengestua på Semb gard i Biri bidro ikke bare med varme, men også med godt humør og trivsel. På menyen sto litervis av dampende gløgg og svære bokser med pepperkaker.
– Vi sikker innom julemarkedet her på Semb hvert bidige år, forsikret Gina Marte Kalrasten, som søndag vandret rundt i lokalet med gløggen i hånden.
– Et besøk her gir garantert god førjulsstemning, kommenterte hennes shoppingmakker Jon Simen Kalrasten.
Hemmelig sennep
Elisabet Bakken fra Moelv var på plass med et bord fullt av spennende interiørvarer og gaveartikler. I rommet ved siden av sto Ingvild Hemma som selger for Julie Sigstad, som var opptatt på annet hold i helga. Julie har rykte i bygda for å være helt rå på mat. Ingvild solgte metervis med julepølse laget av Julies utegriser. Aller mest ettertraktet var imidlertid Julies hjemmelagede sennep. Vi traff flere kunder i drengestua som påstod at det ikke blir ordentlig jul uten denne spesielle sennepen på bordet.
– Oppskriften er strengt hemmelig, sa Ingvild Hemma da vi forsøkte å smiske oss til en innblikk i produksjonsprosessen.
Rivende avsetning
Vertinna sjøl, Ingeborg Semb, var på plass med et rikt utvalg kuvertbrikker, duker og løpere. Alt basert på stråtapet-teknologien som Semb er viden kjent for. I tillegg var det en rivende avsetning på frodige fuglenek. Førsteklasses vare, det også. Det skulle forresten bare mangle. Biritapet er jo basert på et kresent utvalg selvbinderbundet havrehalm. Det som blir til overs, ender som luksusnek som gulspurv og dompap andre steder i landet bare kan kvitre om.
Spurvens rolle
Det påstås forresten at historiens første biritapet ble laget av halm fra noen julenek som spurven hadde gjort kål på. Legendariske Klare Schee (1908 – 1996) stiftet opp prototypen på veggen i spisestua hjemme på Semb. Folk som stakk hodet innom stua for å kikke på fruens siste innfall, ble imponert over gløden, mønsteret og strukturen. Dermed begynte hjulene å rulle. Eller rettere sagt vevstolene å gå.
I dag finner vi stråtapet fra Biri i alle verdensdeler, noe vi altså kan takke Klare og birispurven for.
