Heidi Olden Eng ved Gjøvik Krisesenter har flere rom som står tomme og opplever at det er langt færre som kommer til krisesenteret i koronatida. Det er ikke nødvendigvis et godt tegn.
– I 2019 hadde vi 41 barn og 30 kvinner som hadde opphold her på krisesenteret i Gjøvik. I tillegg hadde vi veldig mange samtaler. Til sammenligning hadde vi i fjor 21 kvinner og 16 barn her. Det var også langt færre fysiske samtaler, siden mye på grunn av smittevern måtte tas per telefon, sier daglig leder Heidi Olden Eng i Gjøvik Krisesenter IKS.
Stille over hele landet
En slik statistikk er ikke unik for Gjøvik.
– Det er stillere på alle krisesentrene over hele landet nå, sier Olden Eng. Hun tar ikke dette som et tegn på at behovet for tilbudet er mindre i tida vi står i. Snarere tvert imot.
– Koronatida gjør det vanskeligere å ta kontakt med oss og komme seg vekk fra en voldelig relasjon. Slik blir det når vi skal holde oss mer hjemme og ha en hverdag med hjemmekontor og hjemmeskole, som gjør at man i mindre grad kan reise vekk til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Den som utøver vold får mer kontroll, og de som har det vanskelig får det enda vanskeligere, sier Olden Eng. Krisesentrene gjør seg også andre dystre erfaringer.
– I forbindelse med en konferanse for krisesentrene i Sør/Øst nylig, kom det også frem at grensa har flyttet på seg i form av at volden har blitt grovere og farligere, og at også krisesentrene i større blir berørt, sier Olden Eng. Hun legger til at de på Gjøvik ikke har opplevd trusler direkte mot senteret.
Nye, tilrettelagte lokaler
Gjøvik Krisesenter flyttet inn i nye lokaler i desember i fjor.
– Vi har nå fått lokaler som er godt tilrettelagt med alle sikkerhetstiltak vi trenger for vårt formål, slik at kvinnene og barna som er her kan føle seg helt trygge. Trygghet er veldig viktig, sier Olden Eng.
Krisesenteret, som har Gjøvik, Land- og Totenkommunene som sitt område, har nå fått økt kapasiteten fra 17 til 30 sengeplasser.
– Vi har seks familierom med mulighet for fem personer på samme rom, forteller Olden Eng.
Foreløpig står en hel etasje med tre av seks familierom tomme. Senteret har i tillegg et eget samtalerom, fellesarealer med stue og kjøkken, eget lekerom for barn og ungdomsrom.
– Vi vil også etablere et sanserom for kvinnene og utendørs lekeområde for barna. I tillegg har vi også et eget besøksrom hvor barna kan ta imot besøk, sier Olden Eng.
Krisesenteret på Gjøvik, som har vært et lovpålagt tilbud siden 2010, har også et opplegg for menn.
– Vi har en egen leilighet for dette. Her har det vært stille i alle år, og de siste to årene har den ikke vært i bruk i det hele tatt. Året før det hadde vi tre menn innom, sier Olden Eng.
Alltid tilgjengelige
– Vi er definert som en samfunnskritisk funksjon i i pandemien vi står i. For oss er det viktig å få tydelig fram at vi alltid har åpent og er tilgjengelige 24 timer i døgnet. De som trenger det kan når som helst kontakte oss å få et trygt sted å komme til. Det er også viktig å få fram at vi har gode smittevernsrutiner både ved opphold og samtaler, så man ikke trenger å være redd for å komme hit på grunn av korona, betrygger Olden Eng.
I tillegg til at færre i voldelige relasjoner selv tar kontakt, er det også mindre å høre fra krisesenterets andre hjelpere og «øyne som ser» ute i samfunnet.
– Vi hører også mindre fra politi og barnevern når samfunnet stopper opp på denne måten, så muligheten og tilgjengeligheten til å kunne fange opp at noe galt skjer er mindre nå, sier Olden Eng.
